Jenter som danser alene
Hvordan kan vi med et feministisk kleskonsept utforske og belyse ulike erfaringer og perspektiver rundt det å være kvinne?
Hvorfor har vi et så sterkt behov for å oppfylle forventningen om at vi som kvinner må ha kontroll og fremstå ryddige, fattet og profesjonelle for å bli tatt på alvor? Gjennom arbeid med naturmaterialer og naturfarging i en dynamisk designprosess har vi utfordret vårt behov for kontroll og samfunnets forventninger om perfeksjon, med et ønske om å omfavne skjønnheten i det ukontrollerbare
Prosjektet vårt springer ut fra hvor vi er i livet og verden, sammen, akkurat nå. Lange samtaler og diskusjoner i et rom hvor vi kan være uenige, lære av hverandre og utfordre våre egne perspektiver har ledet oss til et produkt som videre har som hensikt å åpne opp for nye samtaler.
Som samfunn bærer vi på en rekke antagelser om kvinnelige erfaringer og hva det vil si å være kvinne – både i det ytre og det indre. Inspirert av diktet «Jenter på do», skrevet av Ida Lórien Ringdal, har vi gjennom prosjektet utforsket ulike erfaringer, følelser og perspektiver vi som unge kvinner bærer med oss. Vi har søkt å forstå og utfordre det antatte.
