Unsocial being
På hvilken måte kan jeg ved hjelp av eksperimentelle teknikker og skulpturelle former utvikle en bærekraftig kolleksjon for det kommersielle markedet?
Som barn er man seg selv uten å begrense og tilpasse seg etter forventninger fra andre eller fra normer i en sosial gruppe. I overgangen fra barn til voksen kan det derimot være vanskelig å skille mellom egen identitet og ytre påvirkning. På veien tar man på seg ulike masker og prøver å passe inn i ulike roller.
Unsocial being tar for seg kompleksiteten rundt temaet identitet og utforsker samspillet mellom en persons personlige og sosiale selv. Hvis personlig identitet kan kalles en indre identitet og sosial en ytre, er det også sant at det indre selvet uttrykker seg gjennom det ytre. Hvordan vi uttrykker oss gjennom mote kan dermed sees på som det indre selvet i kommunikasjon med omverdenen gjennom det ytre. Klærne kan på denne måten enten skjule eller fremheve en personlig identitet. Ved å undersøke klærnes rolle som fasade mellom det indre og det ytre i individet ønsker jeg å kommentere forholdet mellom sårbarhet og styrke.
Kolleksjonen er designet med tanke på en ung kvinne som søker sitt individuelle uttrykk. Jeg har valgt å bruke strikk som et hovedelement i kolleksjonen fordi det gir et stort rom for individualitet og eksperimentering, noe som danner unike resultater. Jeg har benyttet en manuell flatsengs-strikkemaskin for å skape eksperimentelle strikketeknikker gjennom tredimensjonale strukturer og varierte overflater. Teknikkene reflekterer eksperimentering med egen identitet og materialet ull er med på å gi et mykere uttrykk til skarpe former. Klærne både gir form til og formes av kroppen og veksler mellom å beskytte og eksponere personen inni plagget.
